my awesome soundtrack

RUSKO

2010-08-05T20:00:00.003+02:00

hvem: rusko (feat. amber coffman)

låt: hold on (sub focus remix)

skive: -

når: 2010

fra: usa

type: dub/elektronisk

fordi: det er på tide å komme i gang igjen.

ah, nå er det lenge siden jeg har vært her inne. hva har jeg gjort?! vel, hvilt. tatt noen dager på øyet. det har vært godt. men, det betyr ikke at jeg ikke har fortsatt å fylle øra med musikk, så her kommer det mer.

nyt denne på full guffe, og skru enda litt høyere opp så fort dubben setter i gang. nam nam nam! rusko, altså. omg.

enjoy.

mer: Rusko - MySpace

2MANYDJS

2010-06-04T18:32:00.002+02:00

hvem: 2manydjs vs. the bloody beetroots

låt: warp up (bonus edit)

skive: - (mash-up)

når: 2009

fra: belgia/italia

type: pounding techno music

fordi: det er klart for å danse seg hodeløs på rockefeller i kveld.

oslo live slipper fullstendig program og 2manydjs står på scena. dermed er det klart for dans, dans, dans og forhåpentligvis noe skikkelig lysshow.

2manydjs er en av disse musikalske inspirasjonene jeg har fått gjennom min kjæres liv som partyløve i australia. når jeg nå er partyløve i norge henger jeg noget etter på hva som er og hva som ikke er pounding techno music da festkulturen vel kan sies å være ganske forskjellig. det er noe med været, og nordmenns holdning som ser ut som vi går og fryser tjuefiresju. vi vet jo alle hva som skjer med oss når vi kommer til sol, strand og konstant flip-flop- og bikinivær - vi smiler, vi sprudler og vi vil helst være ute og slurpe i oss kalde drikker og danse til god musikk hele dagen lang.

litt sånn er det når man hører på denne dj-duoen fra belgia. jeg utvider horisonten med mer musikk, og 2manydjs er en del av denne nye dansedillen. man kan kanskje si jeg er seint ute, men en musikkopplevelse er en musikkopplevelse. jeg snubla inn på konserten de holdt på roskilde ifjor sammen med en venninne, og begge - som vanligvis hørte mest på henholdsvis indie rock og reggea - tok oss selv i å hoppe opp og ned inni mengen som duracellkaniner i lykkerus. siden den gang har det vært bænkers.

dagens sang er ikke for pyser. den er hard, den er voldsom og den er fantastisk å danse til når man vil skikkelig skikkelig skikkelig danse. og det akter jeg å gjøre, etterpå. the bloody beetroots er forresten også verdt en lytt, meget hardt det også.

enjoy.

mer: 2MANYDJS/SOULWAX - myspace

LISSIE

2010-06-03T22:06:00.007+02:00

hvem: lissie

låt: when i'm alone

skive: catching a tiger

når: 2010

fra: usa

type: countryfolk lissie-style

fordi: jeg vil reinkarneres som marit i lissie i mitt neste liv.

det vil si at jeg godt kunne like å ha en slik stemme, med en slik visdom som kommer ut av liten kropp og bære en slik ufliddhet som er drop-dead-sexy, på et litt sånn skittent intelligent vis. sett på en hvilken som helst sang dama har satt sine spinkle røykgule fingre i og du vil skjønne hva jeg mener. ikke? vel, da er det én mindre å konkurrere om plass i kroppen hennes med.

lissie gav ut en ep i fjor som dro ut teppet under føttene på meg. ordentlig artister, det vil si de som drar frem gitaren og lager noe som skiller seg fra alle de tusen andre som drar frem gitaren og vil lage noe som skiller seg ut, treffer meg midt i hjertet. lissie er unektelig ekte, og prøver ikke å fremstå som noe annet enn det hun fremstår som. filteret er mindre glossy og det er ikke så viktig hva man egentlig tror så lenge man tror på musikken.

nå er hun straks tilgjenglig med nytt album, et album jeg vet at flere enn meg har venta på. lissie har rukket å synge seg inn i mangt et hjerte med sin unge men likevel voksne sjarmerende halvhese stemme. hun gjorde suksess da hun var på skaugum i hovedstaden i forrige uke og hadde sitt show-case, men så var det vel heller ikke å så mye å show-case til allerede solgte hjerter.

så har jeg selvfølgelig som ingrid espeli juksa litt, og smughørt på den jeg kan av skiva. og som så mange andre ganger før når jeg er skikkelig forelska i en artist er det umulig å velge, så da valgte jeg den låta det akkurat er laget musikkvideo til og den låta som går mest på repeat hjemme hos meg i dag.

when i'm alone gir meg blant mye annet den rockestjernefølelsen man får som liten jente når man står foran speilet og tror helt blodseriøst på at man er superstjerne, eller at det i det minste ikke det er noen vanskelighet å bli det, man må bare bli stor først så skal man se at det ikke er en superagent fra det samme plateselskapet som take that som kjører forbi lekeplassen og plutselig plukker en opp der man går rundt og synger for seg selv.

det er unødvendig å si at dette aldri skjedde meg. men det gav meg en fin drøm å lalle meg inn i mange rosa år med, og antakelig laller jeg litt enda. ikke minst er det en av de sangene og artistene som treffer spikeren på hodet hos jenter. litt som marit larsen og under the surface eller melissa horn og lät du henna komma närmre sitter rett i den ubehagelige delen av hjerterota når du hører de og hører etter for første gang. men det er ingen grunn til å droppe maskaraen av den grunn, denne sangen er mer sint, mer voksen og akkurat passe frustrert.

selv har jeg ikke sovet på snart tre netter og begynner å bli ganske en ganske sinnsyk versjon av jentearten. syk har jeg blitt og feberfantasiene fucker med hodet mitt. kommer det en stakars gutteart i nærheten av meg nå skal han nok ikke få det enkelt. det er nok best jeg setter på litt mer av en av mine favorittkvinner for øyeblikket, for uansett, jente eller ikke, lisse er balsam for sjelen og sjel for balsamen.

enjoy.

mer: LISSIE - hjemmside

GRAFITTI6

2010-06-02T17:16:00.002+02:00

hvem: graffiti6

låt: stare into the sun

skive: -

når: 2009

fra: uk

type: poppy

fordi: det er godt å ha muligheten til å stirre så lenge inn i sola at man blir blenda.

desverre orker jeg ikke det i dag, fordi jeg fremdeles ikke har blunda og fordi øya mine er lyserøde og hodet mitt passe marshmellows. men jeg kan konstantere at solen er her, og krysse fingra for at den varer så jeg i det minste har en blå himmel å hvile de blodsprengte øya mine på. synd på meg selv? nei, det var ikke det jeg mente. jeg prøver bare å introdusere til slutten av dette innlegget, for det blir ikke langt.

det jeg har å si er at denne sangen er en perfekt sommersang å dyppe tærne i vannet til og toppen av leppa ned i hvitvinsglasset med mens rekeskallene kastes over hodet på deg og ut til fuglene av butleren din som selvfølgelig skreller rekene for deg. eller noe sånt. den er som skrevet til sommeren, så ta den med deg i parken og la den fade inn blant fuglekvitter og ballspark i parkens vante sommerlyder.

graffiti6 vet jeg desverre ikke stort om, annet enn at de har laget denne, at jeg fant denne og nå liker de av den grunn fordi de har laget den. verden er jammen liten.

jeg skal uansett sette på denne, legge meg på gresset og lukke øynene og håpe jeg sovner. ikke fordi den er kjedelig, men fordi jeg trenger det.

enjoy.

mer: GRAFFITI6 - hjemmeside / GRAFFITI6 - myspace

ERYKAH BADU

2010-06-01T23:03:00.000+02:00

hvem: erykah badu

låt: gone baby, don't be long

skive: new amerykah part two (return to the ankh)

når: 2010

fra: usa

type: erykahfunkysoul

fordi: det er en av disse dagene bare erykahs stemme kan redde.

i natt sov jeg ikke i et sekund. jeg vet ikke hvorfor, og det er heller ikke poenget. poenget er at man blir trøtt av å ikke sove. man blir trøtt av å ligge å tenke hele natten. så jo, der sa jeg det jo. jeg vet hvorfor jeg ikke fikk sove og det er fordi jeg ligger og tenker hele natten. tenker på dette fordømte veiskillet og hvordan folk egentlig vet hvilken vei man skal gå. nå vil vel du tenke at det gjør de heller ikke, men det gjør ikke situasjonen noe bedre. det gjør den bare enda mer skremmende.

så da setter jeg på erykahs siste skive, legger meg under dyna og tenker at det kommer til å ordne seg. stemmen hennes er som noen som holder rundt meg, stryker meg på ryggen og gir meg varme. et kjærlighetsforhold, altså. men det er også det jeg har til erykah. bra baduism har hun vært en klippe, og er det noe jeg vet er det at det aldri slår feil å trykke på play når en erykah-plate står i spilleren.

new amerykah part two er miss badu analog style i en digital verden. stemninga er rolig, groovy og digg, og tekstene er personlige og dreier rundt kjærlighet og sånn. hun har prøvd å gjøre det så lite teknisk som mulig, og tok opp noen av vokalene i dusjen for å den rette stemninga. og det funker. for meg låter det hele litt nittitalls, nesten litt som tlc ville hørt ut som om de hadde rukket å gi ut en nedstrippa skive.

denne sangen er helt riktig for meg i dag, fordi jeg er forelska på den måten som gjør at hele huden lengter etter den andre huden og helt ikke vil være borte fra den i ett sekund. en fullstendig rasjonell følelse. og nå er det sol og huden er uten klær og stråler av lykke og kjærlighet. man får liksom ikke nok. man lengter. totalt overflødig lengting, men dog. kanskje har det noe å gjøre med at jeg ikke har sovet på over ett døgn og er rimelig svak og har grini og ledd omhverandre minst fire ganger i dag av forskjellige totalt forglemmelige hendelser.

for eksempel holdt john carew på å kjøre meg ned i sin nye bil. da lo jeg. jeg så en ensom gammel man som fikla i lomma etter småpenger og telte en og en for å betale for en pølse. da gråt jeg. en dude gikk oppover gata med en glasskule balanserende på hodet. jeg lo. en unge gråt og gråt og gråt av en grunn jeg aldri vil få vite, men han gråt så hjerteskjærende at jeg måtte felle en tåre jeg også. der kan du se, helt i balanse.

men tilbake til erykah. hun virker mye mer balansert enn meg. om hun er det kan selvfølgelig bare hun vite. sikkert ikke, hun er da kvinne. men jeg merker at jeg får lyst til å være venninna hennes. henge med henne på en festival eller noe. det er for eksempel umulig å velge ut ett bilde av henne. hele dama er så ... så ... så kul. Kul slik man sier med utropstegn litt som da man var fjorten.

det nye albumet føles som en omfavnelse og gone baby, don't be long er intet unntak. sett den på når du står og lager mat, kutter grønnsaker, bruner smør i en panne og steker det på svak varme mens du tar deg et glass vin. eller elter deig, kjevler ut deigen, smører på kanel og sukker og smør og ruller det til perfekte skillingsboller du etterpå skal nå hjertet til mannen din gjennom magen hans med. mmm!

enjoy.

mer: HJEMMSIDE - Erykah Badu / MYSPACE - Erykah Badu

FLIGHT FACILITIES

2010-05-31T23:48:00.006+02:00

hvem: flight facilities

låt: crave you (feat. giselle)

skive: mid flight mix

når: 2010

fra: trinidad & tobago

type: loungy house

fordi: jeg burde lagt ut denne låta for lenge siden.

flight facilities er mystiske greier. eller mystiske og mystiske. de har myspace og facebook-gruppe, men de hevder de er bra trinidad og tobago, hvilket jeg ikke tror helt på. hvorfor jeg ikke tror på det har ikke noe poeng utover nettopp det at de er mystiske og at det er vanskelig å grave seg frem til nok info om de på nett, annet enn låtene. og det er akkurat slik jeg tror de vil at det skal være.

info eller ikke, denne sangen er fantastisk. den har gått på repeat hjemme i snart to uker, og jeg blir ikke lei. det er noe med flyten, noe med stemmen til giselle som likner på en annen stemme jeg vet jeg har hørt mange mange ganger men som jeg ikke greier å sette fingeren på. og ikke minst teksten. den er så deilig lengtende ekte. jeg er et menneske som hører på tekst når jeg hører på sanger, og det er ikke ofte at en sang kommer ordentlig gjennom hos meg uten at teksten holder.

crave you er en ekte feel-good låt, en slik du vil høre mens du danser på stranda med en drink i hånda og filmen er på sitt beste punkt der alt er fantastisk og flott sånn omtrent rett før det går til helvete. for å så ta seg opp igjen til en happy ending, selvfølgelig, der denne låta spilles på nytt.

selv har jeg danset i parken og passet på å passe meg godt for alle frisbeene som blir kasta rundt omkring, og den eneste negativiteten jeg har hatt er mot de som kommer og spør om mat og flakser en gang hvert tiende minutt fra man setter seg ned til man går. nå høres det ut som mye negativitet, men det er bare et glimt av en bitteliten irritasjon hver gang og da kan man jo skjønne hvor godt jeg egentlig har det.

solen skinte varmt til sent på kveld og vi sluker den med hud og hår og møtes i parken så ofte som mulig. vi er jeg og de jeg er glad i, for eksempel hun som alltid har med bøttegrillen, bestikk og plasttallerkener. eller hun med verdens mest sjarmerende smil. eller hun som alltid spør meg hvordan jeg har det. eller han som løper og kjøper øl før butikken er stengt og deler ut til alle selv om han egentlig ikke har nok selv. det er mange å ta av. jeg er heldig.

men du, hør på denne. jeg mener det. jeg er så solgt som man kan få blitt, og jeg velger å tro at det ikke er uten grunn. heldigvis finnes det utallige remixer av låta, noe som gjør at jeg kan høre på den igjen og igjen i litt forskjellige varianter hver gang. jeg liker likevel originalen best, slik jeg ofte gjør, og det er den du burde høre først, du også.

enjoy.

mer: FLIGHT FACILITIES - myspace

NIVA

2010-05-30T19:31:00.007+02:00

hvem: niva

låt: the boy from the sun

skive: niva (aug 2010)

når: 2010

fra: sverige

type: chillybilly

fordi: jeg trenger all den sola jeg kan få.

det er søndag, jeg har en såkalt fridag og har hittil brukt den på å rulle rundt i dyna, lese aviser på verandaen i sola, spise rundstykker på verandaen i sola, drikke te på verandaen i sola og drømme på verandaen i sola. nå er sola borte og jeg synes jeg hører torden, men jeg later som om det er trommeslag jeg kan stjele og pierce fast i pulsåra istedenfor. sommeren må aldri ta slutt og jeg vil aldri sove.

niva er en svensk chillout/chillwave/chillbill-gruppe som holder seg under grunnen, men som nå toucher overflaten idet de slipper ny ep i august. jeg har to favorittsanger allerede, denne og ghost in my head. dette lover godt for mitt elsk-barometer av ep'en som inneholder hele tre spor. jeg har bestemt meg for å la den siste ligge uhørt litt til for å ikke bruke opp alt på en gang.

det eneste som plager meg med disse låtene er at de er altfor korte. før du vet ordet av det er det over, litt sånn som det er med sommeren. det er derfor jeg ikke vil at den skal forsvinne, men også fordi jeg er et solmenneske. jeg innser at jeg trenger enorme mengder sol og spekulerer i om jeg ikke er født i feil land.

jeg har lovet meg selv at jeg skal ligge pal i gresset om sola så mye som glimter til på himmelen, men innser at det løftet kan bli vanskelig å holde da det ikke er gressflekker overalt og det antakelig ikke passer seg å slenge seg sånn nedpå bestandig. men når det gjelder det å passe seg eller ikke, fuck det. burde, skulle, kunne og så videre. jeg får grøsninger. jeg heier på vilje. vil, vil, vil og så videre og videre og videre.

niva burde settes på på en dag som denne, på verandaen en fridag eller i parken en sommerkveld når alle ligger strødd rundt på tepper og pledd og gress - solbrente på nesa, varme i sjela og stappmette og brisne etter konstant påfyll av grillmat og jordbær og pils og alt som er deilig.

enjoy.

mer: NIVAs hjemmeside

CEO

2010-05-29T16:12:00.000+02:00

hvem: ceo

låt: come with me

skive: white magic (jun 2010)

når: 2010

fra: sverige

type: elektrisk indiepop

fordi: jeg gir tolv poeng til sverige, grand-prix eller ikke.

ceo er sideprosjektet til den ene halvdelen i svenske tough alliance, som var ansvarlige for min favorittlåt a new chance i august i fjor. dette er indiepops drømmehimmel, og jeg joiner gledelig lykkesdansen.

eric berglund er ceo, om han beskriver konseptet best selv, bare hør her: ceo is the photosynthesis and an aria, it is silence and virginity lost in a gang bang. ceo is a bird in space and ceo is the space in a bird. ceo is saliva, patrón, november rain and panic, it is a relief, a citrine and it is broken dreams. ceo is the harlot, the prince the snake and the shaman. in a spyker c8 laviolette. and on a mirage. ceo is raspberries and chlamydia, it is the shadow and it is a clapping game." og så videre. det likner på et slags kunstnerisk internetisk sideprosjekt, dette. og jeg kjøper'n.

come with me er lett, drømmende og suggerende og får meg til å drømme om sukkerspinn og karuseller og tyllskjørt. men på den annen side heller denne type musikk meg nesten alltid i den rosa retningen, uten at det nødvendigvis behøver å være noe særlig jentete i låtene. det er simpelthen slik jeg føler meg når jeg hører på det, fordi jeg vil danse og synge og snurre rundt og rundt og rundt til jeg bli kvalm og fordi jeg antar at den følelsen speiler jenta i meg, jenta som forhåpentligvis aldri flytter ut og som har tusen fregner på nesa.

nok om det, jeg skal sette låta på repeat i hodet på vei ut til grand-prix-fest og kjøre den på repeat hele veien tilbake.

enjoy.

mer: CEO - hjemmeside

THE ROOTS

2010-05-28T18:46:00.001+02:00

hvem: the roots

låt: dear god 2.0

skive: how i got over (jun 2010)

når: 2010

fra: usa

type: hip hop

fordi: alle trenger bitteliten dose gud innimellom.

jeg er midt i det de voksne liker å kalle et veiskille, og prøver å finne ut av hva jeg skal gjøre når jeg blir stor. foreløpig er jeg to skritt frem, et tilbake, et frem og to tilbake igjen. så om gud kunne dryssa noen svar i hodet på meg hadde jeg ikke blitt sur over kulen som etterhvert ville dukket opp på topplokket.

the roots vil også tro på gud. med denne låten har de covret monsters of folk, sammen med monsters of folk. det har resultert i en slags bønn, en slags kritikk, en slags refleksjon, et slags spørsmålstegn. teksten bør ikke gå deg hus forbi, for å si det sånn. og dét var dagens alvorsord. for at det lyder unektelig bra var ingen bombe.

how i got over smeller snart inn i platehyllene, og med seg på den nye skiva har the roots blant andre et av mine favorittprosjekter - dirty projectors, og særeprinsessa med harpe - joanna newson. jeg gleder meg stort til å høre mer av det siste fra det legendariske hip-hop bandet og glemmer aldri han som for alvor gav meg min første trommeslageropplevelse på rockefeller for ørten år siden. nå husker jeg selvfølgelig ikke hva han heter, men vi snakker trommisen i the roots.

han dundra løs med en lyd som tilsa at det gjaldt liv eller død og så samtidig helt kul ut i trynet, som om alt han gjorde var å sykle og plystre til brelett-sangen. jeg sto rett opp og ned med åpen munn og store fjorten-år-gamle-spørsmålstegn i hodet over at en slik kraft med en slik presisjon tilsynelatende var så uanstrengende, og døpte han umiddelbart et geni.

the roots har holdt det gående siden 1987 og holder det forhåpentligvis gående til 2037. musikkutdanninga mi hadde ikke vært det samme uten, og når det er sagt er det ikke mer å terpe med på hvor-viktige-dette-bandet-er-saken. nyt låta, kryss fingra for at svarene skal komme til slutt og skaff deg plata(/platene).

enjoy.

mer: THE ROOTS - hjemmeside

RAY LAMONTAGNE

2010-05-27T20:56:00.005+02:00

hvem: ray lamontagne

låt: you are the best thing

skive: gossip in the grain

når: 2008

fra: usa

type: soulfolk

fordi: det er en slik dag hvor jeg for tårer i øya og fugler i hjertet av den minste ting, og denne sangen er slettes ikke minst.

som så mange ganger før, snublet jeg over denne låta på nettet. jeg fant den på en blogg der en solskinnsdag var beskrevet så detaljert at jeg følte at jeg selv var på stranden og lette etter skjell blant bølgene selv. jeg tror ikke det var en musikkblogg, og nå finner jeg den ikke igjen. uansett, jeg linket sangen opp og der sitter den jammen enda.

ray lamontagne er en skjeggete amerikaner som spiller sjelfull folk. jeg hadde aldri hørt om han før i dag, og det til tross for at jeg fant ut at skiva hans gikk til topps på i-tunes-lista på samme dag som den ble gitt ut. for hva gjør man når man ikke vet? man googler. kjekt for en som har en hjerne der alt som er navngitt mister feste i løpet av få sekunder. så jeg googlet. og fant en annen låt, let it be me. og den hadde jeg jammen hørt før. men hvor? så jeg lette videre, og jada, jeg hadde hørt den før - på grey's anatomy.

det beviser igjen teorien om at musikk på tv-serier har enormt mye å si, både for karrieren til de som blir valgt ut til å sette stemninga til en scene, for selve stemningen i scenen og ikke minst blir serien satt i en tidsepoke uten å helt vite det selv. nå skal det sies at det ikke er noen teori lengre, snarere fakta vi ikke kommer utenom. musikk på tv-serier har aldri vært så stort som det er akkurat nå og har blitt et utstillingsvindu for musikere til flere tusen gratis lyttere.

jeg er stor fan av tv-serier, fra replikkene som blir sagt etter at hvert ord er skrevet med tyngde, til historiene til følelsen det gir meg av at jeg innimellom lever en annens liv. første kvinne ut var peyton i one tree hill. hun digga musikk (og herregud for et soverom hun hadde). etter seriens braksuksess og drahjelpen bandene som spilte seg selv i serien fikk, er såkalte jenteserier nå uløselig tilknyttet til det nyeste innen bloggverdenen, spesielt indie. så la oss legge til side den ytre motstanden mot alt som er i overkant glossy og rope hipp hipp hurra for det.

tilbake til saken. ray lamontagne gir meg tårer i øya og fugler i hjertet og jeg får lyst til å gifte meg i en blomstereng med det samme. eller krype ned under et pledd en sen sommernatt med leirbål på peisen og rødvin i koppen. eller kjøre luftballong over hovedstaden og drysse små hjerter ned over hodene på folk. jupp, så romantisk anlagt er jeg.

enjoy.

mer: http://www.lamontagne.com / http://www.myspace.com/raylamontagne

AVI BUFFALO

2010-05-26T23:51:00.004+02:00

hvem: avi buffalo

låt: what's it in for

skive: avi buffalo

når: 2010

fra: usa

type: indie/alternativ sørstatsrock

fordi: de er omtrent like gamle som årets russ og allikevel såkalt irriterende unge lovende.

ja, det var mine ord. irriterende unge lovende. de er egentlig ikke irriterende. la meg få si det med en gang. jeg vet bare ikke helt hva jeg synes enda. enn så lenge legger jeg dem pent og pyntelig under kategorien fin.

avi buffalo har vært i sfæren lenge, men det er først nå jeg har fått satt dem ned på papiret. når sant skal sier er det først nå jeg har fått gjort mye, livet tok over og det har blitt en stund siden jeg var her sist.

nok om det, tilbake til avi buffalo. disse nye unge vidunderbarna med video om fortrollede skoger og små uskyldige barn som sitter og spiller plettfritt på instrumenter som lager fin lyd, har allerede nådd p3-lista. dermed er det duket for at denne låta vil sette seg på flere hjerner enn min. den er så søt så søt så søt, og det er nettopp derfor jeg lurer på om det kanskje ikke er for søt. om hele opplegget er for søtt.

men, det skal jeg legge til side. søthet eller ikke, jeg kan ikke se bort fra flinkheten. flinkheten som drev frem lille avi fra long beach california som fikk gitar istedenfor game-boy til jul og aldri turte å stå ned half-pipen på skateboard. heldigvis for han, for da rakk han å leve lenge nok til å møte andre game-boy-løse barn og lage et band. bandet er knapt ferdig med high-school, som også var stedet de møttes og gjorde andre fornuftige ting enn å henge på røykehjørnet. heia ungdommen!

mer: http://avibuffalo.com / http://www.myspace.com/avibuffalo

SADE

2010-05-05T21:31:00.004+02:00

hvem: sade

låt: babyfather

skive: soldier of love

når: 2010

fra: uk/nigeria

type: soulpop

fordi: jeg kunne gifta meg med sade på flekken.

dama er 51 år, men ser ikke en dag eldre ut enn 30. hun gav ut sitt første album for 26 år siden, og dette er det første albumet siden det legendariske "lovers rock", som kom i 2000. "lovers rock" vil for meg stå som tidenes kjærlighetsalbum, med "by your side" i spissen. når jeg tenker over at det begynner å bli 10 år siden, og at jeg snart er 30 selv, blir jeg ørlite granne bekymra. men altså, om noen kvinner gir damer over 50 håp, så er det vel sade. nok om det.

da jeg blogga om den nye videoen til babyfather på jobben i dag, var jeg bombesikker på at jeg allerede hadde blogga om låta i denne bloggen. det hadde jeg ikke, uten at jeg helt skjønner hvorfor, for jeg mener til og med å huske hva det var jeg skrev ned. uansett, da det nye albumet kom var det denne sangen jeg falt for først.

jeg falt for låta først på grunn av tittelen, deretter på grunn av teksten, tilslutt for helheten og selvfølgelig på grunn av hele sade-stemninga i den. da vi var i sør-afrika i januar, møtte vi to dudes som kalte damene de ringte hele tiden for babymoma's. jeg synes dette var en fryktelig koselig ting å kalle noen, helt til jeg skjønte at de hadde omtrent fire babymoma's hver og at samtlige var ekser. samme kan det være, jeg vil gjerne kalles babymoma av faren til mitt barn. jeg kan til gjengjeld kalle han for babyfather. nåååh.

apropos mødre og slikt, sade fremstår som reneste mor godhjerta i videoen til denne låta, en video full av kjærlighet og blomster og røde vegger. hun deler hun gelé og kaker til alle barna som danser utenfor vinduet hennes, og det er så svulstig som det kan få blitt. jeg digger det.

hodet mitt føles temmelig svulstig nå, så jeg skal finne senga og la meg lulles rett inn i det drømmelandet nevnt ovenfor. trylle, trylle..

enjoy.

mer: http://www.sade.com

JONATHAN JOHANSSON

2010-05-04T20:59:00.002+02:00

hvem: jonathan johansson

låt: en hand i himlen

skive: en hand i himlen

når: 2009

fra: sverige

type: indie

fordi: jeg holder en hånd med de i himmelen og tenker at de skulle vært her i stedenfor. men så tenker jeg jo det bare fordi jeg er her og det gjør meg ganske egoistisk.

for jeg håper de har det bedre nå, oppi, borti, vedsiden av der et sted. at det er et poeng med det hele, en ende på visa, en slags moral annet enn alt det vi tror vi lager selv. jeg ser for meg en lærepenge med det hele, eller en slags gevinst, men aller helst vil jeg ha hvile og ro. i hvertfall i en liten tid før jeg begynner å bli rastløs og vil danse igjen.

jonathan johansson er en ganske så ukjent svenske som har laget to finfine album. denne låta har fått en ny vår, også hos meg, blant annet etter å ha blitt spilt på silje&christine på p3. låta er ikke trist eller viseaktig slik man kanskje skulle tro, den er tvert i mot elektronisk og deilig og har bare en bittebitteliten klatt med sortfarge i seg.

og apropos sort. det er min minste favoritt av alle dagene i uka, tanna mi dunker som et uvær og jeg knasker smertestillende som om det skulle vært konfekt jeg ikke greide å holde meg unna. ute snør det våte store flak som blir til pløsete vannpytter og folk snakker om været og at det ikke går an å snø i mai fordi det snart er syttende mai og greier. jeg greier ikke helt å følge med, for jeg har spist altfor mange piller og er i min egen lille boble av lykke over at det ikke lenger gjør vondt noe sted. mamma sier at tannverk er vondere enn å føde, så jeg pumper opp motet og tenker at jeg får unnagjort føding i en fei bare jeg kommer meg gjennom dette. kremt...

så nå som livet skal være på denne måten skal jeg grave meg inn under pleddet, tenne stearinslys i hele stua, lage meg spaghetti som jeg skal spise rett fra kjelen med masse salt og rømme i, drikke cola fra flaska og være ekkel, og se på minst tre episoder av entourage. herregud som jeg gleder meg.

helgen kommer tidsnok, og det er til kvelder som helgekvelder man har sanger som dette som kan sende stjerneskudd over himmelen og la deg tro du er et annet sted enn der du er.

enjoy.

mer: http://www.myspace.com/jonathanojohansson

SNOOP DOGG/NIPSEY HUSSLE

2010-05-03T20:10:00.002+02:00

hvem: snoop dogg/nipsey hussle

låt: gangsta's life

skive: -

når: 2009

fra: usa

type: hip-hop

fordi: jeg aller helst vil leve et gangsterliv.

og aller helst sammen med snoop. men, så antar jeg at gangster er i den katagorien noe-man-ikke-kan-bli-men-noe-man-må-være, så pakker jeg likegreit gangsterkarrieren sammen og legger den på hylla enda litt til - i det minste til jeg gifter meg med en.

jeg hakke helt snøring på når denne låta er fra, hvilket album den egentlig tilhører og hvem det er som egentlig featurer hvem. nipsey og snoop er ganske så like med flettene sine bak røykskyene, og sannheten er at jeg ikke er så oppdatert i hip-hop-verden som jeg burde være for å kvalifisere som gangster-kandidat. jeg snubla over låta på en blogg på nettet og likte den sporenstreks.

når det er sagt er dette en særdeles fet låt, med korrekte gangsta-bouncende beats der man lett ser for seg en rekke av biler bouncende nedover gata med gangsta-bouncende armer til hilsen ut av vinduene. og om ikke du har fått nok av bouncing enda er det bare å flikke på låta og høre snoop hviske i øret ditt "jeg skal gi deg bounce, jeg!".

så da rocker vi oss på ekte røvervis inn i uka, og håper stille på et liv med raske biler, diamanter, sjampis og dramatikk. foreløpig kan jeg stille med ny tann, og love å stille med gulltann om den nye tanna skulle vise seg å bli midlertidig.

enjoy.

mer: h ttp://www.snoopdogg.com / http://www.nipseyhussle.com

FRAME THE CITY

2010-05-02T15:15:00.001+02:00

hvem: frame the city

låt: we were wolves

skive: we were wolves

når: 2010

fra: usa

type: indie

fordi: om mandagen er blå, er denne søndagen mørkelilla.

og, i dag tidlig var det noen som holdt meg for øya så jeg ikke kunne se noen ting. akkurat slik som på bildet over. bortsett fra at det var noen som var usynlig og at det antakelig ikke var noen i det hele tatt. det var mest sannsynlig meg selv. uansett, for å gjøre en lang historie kort tryna jeg i trappa, brakk en tann, dro på meg svart øye og en sprenghoven panne. å jadda. det er bare å smøre meg med sympati.

så da hører jeg på denne rolige låta og lapper meg selv sammen igjen så godt jeg kan. jeg hører også på andre sanger, og det var egentlig slik jeg fant denne, for på internett kan alt skje.

frame the city er et band jeg aldri hadde hørt om, og egentlig ikke vet så mye om nå heller. jeg vet at de er fra seattle, at det hovedsaklig dreier seg om en mann ved navn nate og at dette er en del av en ep som forhåpentligvis skal bli et album til slutt. og at de lager sånn rolig indiemusikk som er lett å like, særlig på en litt sånn bommullsaktig søndag.

jeg regner med at bandet vokser av seg selv og at det, hvis det fortsetter i denne retningen, kommer til å bli rolig men godt mottatt av indie-elskere. jeg elsker at det er søndag og ikke mandag, og at jeg har en å leke med - slik som nate synger : i called her to come over, you can come and play house with me.

enjoy.

mer: http://www.myspace.com/framthecity

TRAIN

2010-05-01T18:35:00.001+02:00

hvem: train

låt: hey soul sister

skive: save me, san fransisco

når: 2010

fra: usa

type: pop

fordi: jeg ikke er flau. dette er min deilige guilty pleasure låt, og jeg skal aldri gi den fra meg.

jeg vet ikke hvorfor, men nå er det en gang slik at vi liksom ikke skal like de aller mest kommersielle låtene. meeen, føkk det a! de jentene som ikke innrømmer at denne låta gjør et eller annet med en, tør ikke omfavne det hubba-bubba-tyggegummi-tyggende vi alle har i oss. det påstår nå jeg.

for så enkelt som dette kan det faktisk være, og det er bare å begynne å digge dette deilige smeltende verket av en cheesy låt med det samme. altså, nå vet jo ikke jeg om denne låta har vært et mareritt å lage og er nøyere komponert enn noen noen gang kan forestille seg, men det er heller ikke poenget. poenget er at den finnes, og at jeg er glad for at den nådde meg gjennom en mail fra en venninne som ikke turte å innrømme at hun likte låta skikkelig skikkelig godt og ville dele skammen med meg.

apropos skam. det er syndens dag, det er lørdag, og jeg skal på fest. jeg har akkurat kommet meg over en strabasiøs reise over havet, der jeg kanskje tror poseidon hadde satt opp en ørliten hær likevel. bølgebrak på bølgebrak senere var jeg tilbake hos prinsen, som for anledningen var særdeles fyllesjuk og ikke hadde forventet en småskravlete og kosesyk prinsesse så tidlig på morgenen.

mange timers søvn senere er jeg mer enn klar for bursdagsmiddag og har lagt på fjeset, tatt på meg finstasen og valgt ut de aller høyeste hælene. rett rundt svingen venter en hel haug av gode venner, masse deilig rødvin og hjemmelaget oksesuppe fra en av verdens nydeligste jenter som feirer en av verdens godeste gutter. nå skal jeg bare sette på en låt som to-go-song, og gange repeat-antallet med ti. ganske riktig, låta er denne og jeg kommer til å gå meg vill i ren lykke og glemme å hente prinsen som har søkt tilflukt fra den oppmerksomhetssyke prinsessa i studio.

god helg! og du, jeg blåser i hvorfor du smiler av denne låta, så lenge du smiler.

enjoy.

mer: http://www.trainline.com

KIM LARSEN

2010-04-30T23:57:00.003+02:00

hvem: kim larsen

låt: hvileløse hjerte

skive: hvem kan sige nej til en engel

når: 1994

fra: danmark

type: visesanger

fordi: jeg godt kan li' kim larsen.

jeg er i danmark, og det holdes konfirmasjon. under taleholdninga, sånn midt mellom maten og desserten, drar konfirmantens mors tante og hennes mann opp en gitar og en banjo og drar i gang allsang. låta de har valgt heter "de smukke unge mennesker" (ladidadida), en sang jeg kan godt fra før grunnet mitt til nå hemmelige forhold til kim larsen.

tante margit og hennes mann kim (som for nå vil stå for meg som den ekte kim larsen) var av typen par som nyter rødvin og kanskje en liten pipe. hun var kledd i en designersnekkerbukse jeg sjelden har sett maken til, bar en stilig grå sveis og manglet bare fjær i øra for å sette kronen på verket. han hadde kulerund ølmage, rufsete grått hår, få ord og et lurt smil. sammen tralla de og spilte så tårene rant nedover øya på mette slektninger.

kim larsen og jeg møttes sånn omtrent i 1994, i mitt barndoms rekkehus. pappa hadde en cd med et festlig cover (en naken dame - riktignok tegnet) og jeg satt på cd'en om og om igjen av ren nysgjerrighet men kom ikke lenger enn til første låta, ofte ikke lenger enn til første partiet av første låta før jeg måtte høre hele greia om igjen. og om igjen. da jeg ble minnet på kim larsen i dag og fant igjen denne sangen, forbauset det meg ikke at jeg kunne teksten enda.

sukk, det er deilig med litt mimring tilbake til den tid da man fremdeles var hun bittelille søte med fregner og fletter og ikke stort mer.

kim larsen er i dag tilbake med ny skive, uten at jeg har tenkt å forkludre minnene med noen nye inntrykk av den grunn. hans oppriktige fans, og ikke de som er fans for minnenes skyld, får ta seg av det. hvileløse hjerte, derimot, skal jeg kose meg med til jeg blir like gammel som visesangeren selv.

enjoy.

mer: http://www.kimlarsen.dk

INTERPOL

2010-04-29T21:09:00.001+02:00

hvem: interpol

låt: lights

skive: -

når: 2010

fra: usa

type: indierock

fordi: man lytter når interpol kommer med noe nytt. sånn er det bare.

i går slapp de en ny låt på hjemmesiden sin, med beskjeden om å følge nøye med fordi de snart ville vise oss noe. med oss tenker jeg fans, og med det tenker jeg at de kommer med et etterlengtet nytt album. som fan kan jeg ikke annet enn å glede meg til hva enn det er de vi vise frem.

interpol kom inn i mitt liv med skiva "our love to admire" i en tid med mye fint å beundre. med sin særegne litt tørre lyd, crispy snare og mørke gitarer krøp de rett inn bak hjerteveggen, og er en av de stadig færre som fortsetter å holde taket uten å gjøre noe særlig for det. det faller meg naturlig å like interpol, indiebandet fra new york city som snart er for gamlinger å regne på blogghimmelen.

for de som ikke har hørt om interpol kan jeg prøve å sammenlikne de med andre band, for eksempel joy division, editors og the strokes, uten at det er heeelt inn samme husdør likevel om det så er oppi samme gate. og har du ikke helt hørt om interpol har du kanskje ikke helt hørt om de tre andre banda, for den type musikk henger gjerne slik at den ene følger den andre som den ene åpenbaringen bedre enn den andre og så videre. uansett er det verdt å ta et skikkelig dypdykk i samtlige og kose seg lenge og vel i post-punk-bassenget.

jeg skal bade og plaske så sjøspruten står hele veien til københavn, der en vakker konfirmant venter i helligåndskirken for at hele familien skal samles fra land og strand for å feire selve hjertet i en gedigen kusine-og-fetter-gjeng. og selv om interpol synger please police me, håper jeg at jeg greier meg vel over havet uten arrest fra poseidon fordi prinsen har stukket av med den lille havfruen og holder henne til fange i en leilighet på tøyen.

heldigvis har jeg fått trylla frem bein å gå på, dog av slemme ursula. kanskje interpol kan arrestere henne? høhø. nei, nå må jeg legge meg, og holder en knapp på lights som nattasang.

enjoy.

mer: http://www.interpolnyc.com

CROOKERS

2010-04-28T20:21:00.000+02:00

hvem: crookers

låt: hip hop changed (feat. rye rye)

skive: tons of friends

når: 2010

fra: italia

type: elektro house

fordi: man kommer langt med litt hjelp fra venna sine.

crookers var nylig på ei svipptur i oslo og spiste sushi, drakk sjampis og fremførte det nye albumet tons of friends for et pumpende dansegulv på blå. elektroduoen fra italia har orden på det meste som er dansbart, og spruter fra seg rytmer skarpe nok til å fylle ei gigantisk låve til randen av glowsticks og bouncende hofter. med andre ord - særdeles deilig.

når de nå slipper ny skive har de, som sikkert skjønt, med seg en gjesteliste like lang som tracklista. jeg har valgt meg låta med rye ryes bidrag på, rett og slett fordi det er den som fenger mest i mine ører og litt fordi rye rye er under m.i.a.s vinger, og det er ingen hemmelighet at jeg forguder alt som har med skaperinnen av rekken faste skudd fra-bomboo-banger-til-bird-flu å gjøre (hele kala-albumet høres sånn ut for meg. knallbra. bang-bang-bang. "rekken faste skudd". skjønner?! neeei, jeg applauderer ikke på at rødhårige gutter som blir skutt i hodet i "born free", men jo, jeg synes det er en bra musikkvideo. nok om det).

rye rye kom like fort som hun forsvant, men ryktene sier at albumet hennes kommer til sommeren. det gleder jeg meg til. hun forsvant forøvrig fordi hun var opptatt med å sette et barn til verden, en unnskyldning jeg godtar med glede. når hun nå har stukket hodet opp av ammetåka og inn i samarbeidet med crookers, låter det kjapt, hipt og energisk. akkurat slik en onsdag skal være, dagen som er skvisa midt i mellom.

dette innlegget skulle egentlig handle om crookers, men poenget er at crookers ikke kunne greid seg uten vennene sine. ikke rye rye heller. og heller ikke jeg. så nå kommer kjære venninna på besøk og vi skal slurpe pasta og tylle i oss rødvin og løse verdens problemer men mest våre egne. så da setter jeg crookers-albumet på repeat og sier takk for meg og vær så god til deg.

enjoy.

mer: http://www.myspace.com/crookers / http://www.myspace.com/tharealryerye

B.O.B

2010-04-27T23:59:00.002+02:00

hvem: b.o.b

låt: airplanes (feat. hayley williams & eminem)

skive: b.o.b presents: the adventures of bobby ray

når: 2010

fra: uk

type: hip-hop

fordi: i could really use a wish right now.

ok, så er jeg greit påvirka av hypen. b.o.b har sakte men sikkert krøpet seg inn under huden hos meg, og da jeg i dag skrev en slags introartikkel om han på praksisen, følte jeg meg noget dum - fordi mannen tross alt har vært på'n lenge og egentlig ikke burde trenge noen introduksjon. han spilte på quart allerede i fjor, men så oppmerksom var jeg ikke at det var noe jeg fikk med meg. når han derimot når blogghimmelen, ja, da får jeg det med meg. puh ... uansett, det er nok flere enn meg som ikke helt vet hvem denne nye hip-hop'eren er, og derfor, og for min egen skyld, må jeg nesten få dele min nye kjærlighet og denne låta.

for la meg påstå at airplanes vil bli en hit. hør den selv, og kom gjerne med innvendinger dersom du skulle være uenig. låta er alt jeg trenger for en allsang og et par tomler i været når den vil spilles på en høytaler både her og der. det er en feel-good-låt-de-luxe, og jeg liker den himla himla godt. jeg håper den blir en gedigen radiohit så jeg kan høre den igjen og igjen gjennom våren og sommeren.

så da var tirsdagen over, og mye av den har jeg viet i utforskninga av b.o.b. jeg angrer ikke et sekund på min bruk av tid - dette er en rapper jeg kommer til å få stor glede av i fremtiden.

enjoy.

mer: http://www.bobatl.com/ / http://www.myspace.com/bobatl

THE NATIONAL

2010-04-26T23:38:00.004+02:00

hvem: the national

låt: bloodbuzz ohio

skive: high violet (mai 2010)

når: 2010

fra: usa

type: indie rock

fordi: det har vært en slik mandag der bare the national kan trøste.

bandet som er ansvarlige for mitt evige plaster på såret av et album; sad songs for dirty lovers, er straks ute med nytt album. det finnes ingen sang som slår cardinal song, men guuud hvor jeg gleder meg til alle de som nesten når toppen.

bloodbuzz ohio er deilig på the-national-vis, og setter stemninga for dagen. til tross for tidenes oppvarmingsrunde på høyttalerne i går er det er tungt og tregt og litt hest å starte uken, og jeg vil aller helst bare legge meg under dyna og få sovet ut en gang for alle. nei, jeg snakker ikke om å ta livet mitt eller noe i den duren, så deprimerende er da ikke the national. jeg mener heller å få sovet på ordentlig, lagt hodet ordentlig ned på puta før det skal opp igjen og du føler at det var et sekund siden du la deg.

da er the national perfekt rocka melankoli, som holder deg akkurat passe våken samtidig som det dysser deg rolig og avslappa i hver eneste celle. for ikke å snakke om hva vokalen gjør med en. det er rene meditasjonen. berningers distinke dype baritonstemme myker meg opp uansett hvor stiv jeg er i ledda. jeg kunne kjent den igjen gjennom ti lag propper i øra bare ved å kjenne at det dirrer svakt i blodørene.

nei, folkens, kast dere rundt og hør litt på the national. jeg skal kaste meg rundt og prøve å få et sekunds blund på øyelokka. men da tror jeg nesten at jeg må skru av musikken, for jeg greier ikke tenke med disse gutta på øra, de tar fullstendig over i hjernen min - og vips er hodet fullt av historier og bilder, ja rene musikkvideoene. bortdrømming kalles det vel. the national får meg til å lage små cowboyfilmer inni hodet mitt. normalt? tja. tegn på bra musikk, kanskje. jeg liker forøvrig å tro at the national hjelper meg med å forstå menn også. vel. meg om det.

enjoy.

mer: http://www.americanmary.com / http://www.myspace.com/thenational

CRYSTAL CASTLES

2010-04-25T21:13:00.003+02:00

hvem: crystal castles

låt: baptism

skive: chrystal castles II

når: 2010

fra: kanada

type: eksperimental/elektro

fordi: jeg ikke har opplevd makan til igangstart av hjertepumpa.

det er søndag kveld, og etter en rolig helg er det på tide å lade opp til uka. og hva er vel da bedre enn litt crystal castles?! med denne på full guffe skulle vel ikke det være noe problem. blir du ikke brakt tilbake til live igjen av denne blir du det aldri. dette er ikke for sarte sjeler.

crystal castles er ute med en ny samling eksperimenter, alle særdeles høylytte. jeg kaster meg på bølgen og hopper opp og ned i begeistring på rommet mitt. aller helst skulle jeg selvfølgelig stått blant tusen andre i en enorm lagerhall, men det får gå for nå.

våkn opp og bli døpt igjen med dette øresprengende bråkeriet av en låt.

enjoy.

mer: http://crystalcastles.com / http://www.myspace.com/crystalcastles

OWUSU & HANNIBAL

2010-04-24T17:42:00.002+02:00

hvem: owusu & hannibal

låt: what it's about

skive: living with owusu & hannibal

når: 2006

fra: danmark

type: elektronika

fordi: jeg ikke greier å la være å høre på låta en gang til straks etter at den er spilt ferdig.

det er vel en slik dag. når man ikke greier å bestemme seg for hva man vil høre på, når man aldri greier å høre på en hel låt av gangen, når man skipper mellom alle sjangre og alle artister og det tilslutt bare er to eller tre låter man egentlig vil høre på.

og dette er en slik låt, i dag. jeg vet ikke hva det er, men jeg tror det er noe med oppbygginga. jeg elsker begynnelsen på låta, fra den rolige synginga med den halvmorsomme teksten, til trommene som kicker inn og starter hofta frem og ut i eskaleringen av en deilig trommesangfest som varer og varer.

owusu & hannibal er fra køben, gav ute skive i 2006 og erklærte at neste album skulle komme i 2009. så ble det stille, og jeg finner ikke stort om dem på verdensveven. synd, men jeg får takke for at jeg fant denne og satser på at de plutselig dukker opp igjen til en ny runde på repeat.

enjoy.

mer: http://www.myspace.com/owusuhannibal

THE PENGUIN PRISON

2010-04-23T13:24:00.001+02:00

hvem: penguin prison

låt: the worse it gets

skive: -

når: 2010

fra: uk

type: elektropop

fordi: pingviner i fengsel åpenbart lager bra lyd.

denne låta er til vorspielet. fresh og poppete, elektrofin og fargerik. mye synth og hodevrikking, og det liker vi på en fredag.

penguin prison er et bloggfenomen som sprer seg med store ringvirkninger, og ryktene sier at han gikk i klasse med alicia keys, uten at jeg helt vet hva det har med saken å gjøre. at han er en av disse talentfulle, antakelig. og det har de forsåvidt rett i. mer enn dette har jeg ikke å tilføye for øyeblikket. bortsett fra at han mikser veldig fint også.

så da tar jeg helgen med denne låta, og flyr avgårde på nye sneakers på et hav av fluffy åttitallsskum.

enjoy.

mer: http://www.myspace.com/penguinprison / http://rcrdlbl.com/artists/Penguin_Prison/music

TEENAGE FANCLUB

2010-04-22T22:26:00.000+02:00

hvem: teenage fanclub

låt: baby lee

skive: shadows (mai 2010)

når: 2010

fra: uk

type: power pop

fordi: min barndoms lyd er tilbake.

jeg vokste opp med grand prix på pappas høyttalere, blant mange andre skiver jeg vil være uløselig knyttet til. beatles, prodigy, kim larsen og beethoven, for eksempel. pappa var umenneskelig oppdatert på musikk til far å være, og klaget stadig over at vi ikke kom hjem med musikk som opprørte han nok. det var altså han som var opprøreren og jeg som var streit og hørte på hip hop. og at jeg hørte på hip hop var mye takket være min første skive - the wu-tang clans "wu-tang forever" som jeg selvfølgelig fikk av ... pappa.

hjemme hos oss gikk det i alt fra fulle platekompaniet-poser med det siste av det siste til et gedigent skap proppet med gamle vinyler fra hans glansdager som kjekkas. det jeg husker beste av grand prix er racerbilen på forsiden. men straks jeg hørte baby lee på en ny hitliste på nett, brakte lyden av teenage fanclubs fabelaktige gitarpop meg rett tilbake til barndommen og pappas musikkoppdragelse.

jeg har ikke hørt på teenage fanclub siden barndommen. nå har de blitt voksne på ordentlig og jeg har for lengst flyttet hjemmefra. fjorten år etter grand prix treffer de meg igjen, så med denne låta vil jeg takke pappa bittelittegranne og mimre tilbake til den gangen jeg var ti år.

enjoy.

mer: http://www.teenagefanclub.com

BONOBO

2010-04-21T20:49:00.002+02:00

hvem: bonobo

låt: black sands

skive: black sands (lp)

når: 2010

fra: uk

type: trip hop

fordi: jeg har adoptert denne til å bli min egen amelie-sang.

du vet den kjenningsmelodien til amelie fra montmartre? vel, av en eller annen grunn synes jeg denne minner litt om den, bare i en noe roligere utgave. den er mer elektronisk og ikke fullt så lirekassete, men passer likevel fint til samme setting, det vil si når man tror man er amelie og spiser bringebær av fingertuppene og klipper og limer sammen ordinære brev til å bli kjærlighetsbrev. eller når man ligger på rygg på havoverflaten og skvulper opp og ned mens man blir oransje av solnedgangen. du vet, sånt som skjer hver dag.

bonobo er helt ny for meg. mannen min ristet på hodet over at jeg aldri hadde hørt om mannen, kalte han en av pionerene innen et eller annet i sin tid eller noe i den duren og overførte sporenstreks bonobo inn på min harddisk. så du kan si at jeg opplever en slags utdanning innen musikk, både den jeg gir meg selv og den jeg får av andre. men det er bare det jeg virkelig liker som kommer med her, uansett hvor skyhøyt det er skrytt opp.

jeg må si at jeg i utgangspunktet er mindre oppglødd over det jeg kaller lounge-musikk, men dette er virkelig ikke lounge-musikk - selv om jeg først mistok det for å være det. bonobo er dj og produsent og lager deilig, velkomponert og intelligent musikk, der black sands er siste nytt fra knotteskruern.

enjoy.

mer: http://www.bonobomusic.com / http://www.myspace.com/sibonobo

THE BLACK KEYS

2010-04-20T22:29:00.000+02:00

hvem: the black keys

låt: tighten up

skive: brothers (mai 2010)

når: 2010

fra: usa

type: blues/rock

fordi: man trenger skranglete gutter med skjegg som kan spille skitten gitar og knasende trommer som ingen andre kan.

jeg ble introdusert for the black keys av tre møkkete rockere i fjor sommer, da psychotic girl sto på repeat og det ble skålt i whiskey foran utepeisen mens hukommelsen sakte men sikkert gled ut og alt jeg husker av kvelden er at jeg satt og skrålte i hagen til rockelåter jeg aldri hadde hørt før. litt som en ... ja, psykotisk jente.

the black keys har gitt ut ikke mindre enn syv skiver, og jeg skal være den første til å innrømme at jeg desverre ikke stiftet kjennskap med de før på den syvende. når den åttende nå kommer, derimot, skal jeg være klar. jeg varmer opp med tighten up og gleder meg til nye sommerkvelder med whiskey, utepeis og hukommelsestap.

enjoy.

mer: http://www.theblackkeys.com / http://www.myspace.com/theblackkeys

THE BIRD AND THE BEE

2010-04-19T08:06:00.000+02:00

hvem: the bird and the bee

låt: i can't go for that

skive: interpreting the masters

når: 2010

fra: usa

type: indiepop

fordi: det ville være den perfekte sang å spille i et prøverom.

å prøve klær er en blanding av gøy og pes. man mister motet i det sylskarpe lyset som får deg til å se grå og lubben ut, man tenker dermed at alt annet vil gjøre en penere og mister logisk beslutningsevne når det kommer til hvilke klær man burde ha med seg hjem og hvilke man burde la bli. derfor er jeg av den oppfatning av at prøverommene burde være en festlig opplevelse, med musikk på fullt og mulighet for dans i klærne som kanskje skal bli ens egne. føler man seg som sitt beste, ser man fort hvilke klær som er verdig ens beste.

denne sangen ville passet rett inn i et hvilket som helst prøverom. den er seig, rolig og funky, med en deilig undertone. den maser ikke, stresser deg ikke og får deg til å senke skuldrene og smile skjevt over livet. dessuten går den i akkurat passe tempo til å vugge til bak gardina mens plagg etter plagg dras over hodet.

the bird and the bee er en duo som covrer låter på sin egen måte, samtidig som de lager egne. de har fine utgaver av både take thats how deep is your love og rihannas don't stop the music, og den siste skiva er en hyllest til daryl hall og john oates gjennom egne versjoner. i tillegg til dagens låt har jeg fått dilla på rich girl, og regner med at det er flere likandes låter i vente.

enjoy.

mer: http://www.thebirdandthebee.com / http://www.myspace.com/thebirdandthebee

THE SWEET SERENADES

2010-04-18T13:30:00.000+02:00

hvem: the sweet serenades

låt: die young (feat. karolina komstedt)

skive: balcony cigarettes

når: 2009

fra: sverige

type: indie pop

fordi: den var på en episode av grey's anatomy.

så enkelt kan det altså være. man ser en tv-serie man liker, og i et øyeblikk som er fint og trist og vakkert på en gang spiller de en sang som passer midt i blinken, men som er bra nok til at man rekker å tenke at man skal høre på den etterpå.

men, så er denne sangen deilig av større grunn enn at den var på en tv-serie. gutta fra sverige gjør det slettes ikke så verst. musikken er bra nok og setter seg fint fast på minnet. og at gutta, som møttes da de var "snoriga slynglar", har kommet seg på skjermen i usa gjennom en av de mest populære tv-seriene er neimen ikke til å kimse av.

det er søndag, det er tiden for dynelek, lang frokost og store kopper te, loppemarked og ettermiddagsmuffins i sola. eventuelt er den tiden for ekstreme hungovers, burgere som drypper av fett og mye deilige tv-serier å innta fra lap-topen. jeg liker å kjøre annenhver, og i dag er dagen der sofaen har hovedrollen og solen jeg inntar er den som skinner inn gjennom vinduet - som i det minste er åpent.

uansett, denne låta passer til alle type livsnytere på den siste dagen i uka, dog med noe trist budskap for kjærlighetens del. men, det spiller ingen rolle hvis man har den likevel, og kan kikse med knærne og knipse i takt til denne sangen som får de til å høres litt koselig ut å dø tidlig.

enjoy.

mer: http://sweetserenades.com / http://www.myspace.com/thesweetserenadesmusic

ROBYN

2010-04-17T18:14:00.001+02:00

hvem: robyn

låt: dancing on my own

skive: body talk pt 1

når: 2010

fra: sverige

type: elektropop

fordi: jeg elsker robyn.

den heiteste dama i sverige er tilbake. robyn er så strigla sexy i alt hun gjør at det nesten er til å grine av. men så gjør man selvfølgelig ikke det, man ler, man danser og hjertet dunker etter rytmen så hardt at det nesten spretter ut av kroppen.

når elektropopens dronning er tilbake er det ikke uten helt uten forventninger. fem år etter konichiwa bitches smeller robyn til igjen - og lover ikke mindre enn tre album på ett år. første ut er body talk pt 1.

la meg bare si at det er umulig å velge favorittlåt. jeg har allerede blogga cobrastyle og dance hall queen, og hadde det ikke vært for at jeg måtte ha laget en egen robyn-blogg skulle jeg gjerne blogg hver eneste sang hun produserer. nå er none of dem ute, røyksopp-miksa og deilig. den slår nesten, men bare nesten, the girl and the robot. bortsett fra nevnte låter har den kuleste svensken jeg vet om sluppet fembot og dagens låt som en del av comebacket. for ikke å glemme caesar der hun backer coco sumner. dancing on my own er deilig på skikkelig robyn-it-hurts-with-every-heartbeat-vis, og vil snurre og gå på mang en jentes kassettspiller i sommer.

førr ei dame, sier jeg bare. førrrrrr ei dame!

enjoy.

mer: http://robyn.com / http://www.myspace.com/robynmyspace

FLORENCE + THE MACHINE

2010-04-16T19:31:00.000+02:00

hvem: florence + the machine

låt: swimming

skive: lungs

når: 2010 (itunes bonus version)

fra: uk

type: alternativt/indie

fordi: sangene hennes minner meg om at livet kan være så stort og svulstig som man bare vil.

og det er ingen hemmelighet at jeg heier på det store og svulstige, så lenge det ikke dreier seg om brød, som jeg overhodet ikke kan bake og som regel hever ut av formen og ned på gulvet eller blir til stein i ovnen. uansett, jeg er glad for at florence + the machine finnes, og for at første skiva går inn i boka som lyden av sommeren totusenogni - da det var dramatisk, rolig, stormende, solfyllt og deilig. og fullt av følelser på en fullstendig harmonisk måte, hvis det er en forståelig setning. ikke? nei vel. men det var det det var. skjønner du deg ikke på meg må du huske det jeg sa oppi her om stort og svulstig og meg midt oppi det.

for florence er mildt sagt en følelseseksplosjon. det er alt man trenger, fra én dame. til fyllekulene, til solskinnsdagene, til slåsskampene, til jentemakten, til kjærlighet og til kjærlighetssorg. hun har til og med rødt hår. eller, selvfølgelig har hun rødt hår. sa jeg ikke at det var en eksplosjon?

dersom denne dama av en eller annen grunn skulle ha gått deg hus forbi, er det på tide å begynne å følge med i timen. florence var et av de største overraskelsesfyrverkeriene ifjor og kommer ikke til å forsvinne med det første. dessuten trenger du å høre på musikken hennes. jeg mener det.

enjoy.

mer: http://florenceandthemachine.net / http://www.myspace.com/florenceandthemachine

dagens mash-up

2010-04-16T19:30:00.003+02:00

you've got the dirtee love (florence // dizzee rascal) (live at the 2010 brit awards)

GOLDFRAPP

2010-04-15T17:03:00.001+02:00

hvem: goldfrapp

låt: believer

skive: head first

når: 2010

fra: uk

type: synthpop

fordi: i'm a believer in you now.

goldfrapp er lystige samme hvor mye de prøver å ikke være det, og jeg liker å tro at jeg også er lystig. i det minste er jeg det når jeg går til jobb med musikk på øra og liksom bouncer i takt til synthslaga, mens jeg innbiller meg at fortauet er en catwalk og bilene fotografer. pose pose, flash flash. litt superstjerne må man da få lov til å være.

goldfrapp har vært med i bagasjen lenge. omtrent siden black cherry og dansegruppa på teateret på videregående skole. så var det den sommeren med alison og harpe og englehår på roskilde. og alle de kveldene jeg har danset alene i kjolene mine i stua og trodd jeg var en liten fugl. så selv om utgivelsen av den nye skiva ikke lenger er rykfersk, fortjener goldfrapp en plass i bloggen.

problemet er bare at jeg ikke klarer å velge sang. jeg har valgt believer, men jeg kunne like gjerne valgt alive. eller shiny and warm. samtlige funker som superstjernesanger, men med believer får jeg den beste åttitallsfølelsen og knipser og vrikker bortover gata. drømmen er discokulecatsuit og milliarder av lys på en stor scene, men hittil nøyer jeg meg med majorstuas bygårder, og det er jeg sikker på at nysgjerrige nabokoner er veldig glade for.

enjoy.

mer: http://www.goldfrapp.com / http.//www.myspace.com/goldfrapp

dagens mash-up

2010-04-15T17:02:00.000+02:00

i praise oukast (fat boy slim // outkast) - the white panda

HOLE

2010-04-14T19:44:00.000+02:00

hvem: hole

låt: skinny little bitch

skive: nobody's daughter

når: 2010

fra: usa

type: rock

fordi: den mest kontroversielle kvinnen i rockens historie ikke slutter å overraske.

nå slipper courtney love og bandet hennes hole ny skive. og forbauset ble jeg da jeg tok meg selv i å like førstelåta ut. ikke for det, man skal ikke skue hunden på hårene og så videre, men jeg trodde faktisk ikke det skulle låte så bra og ikke minst at jeg skulle bli så fascinert av rockens enke.

før courtney giftet seg med kurt, sa en venn til henne: "if you marry him your life is not going to happen. it will destroy your life." og hun svarte: "whatever, i love him, and i want to be with him". siden den gang har skandalehistorie på skandalehistorie truffet courtney som jevne bølgeslag som aldri ser ut til å roe seg ned. etter å ha lest flere intervjuer der hun forsøker å gjøre rede for seg midt oppi det hele, kan jeg ikke noe annet enn å konkludere med at dop er farlig, kjærligheten er livsfarlig og at hun prøver så godt hun kan.

men, det er ikke til å stikke under en stol at dama er noe ustabil. hvem vet, kanskje det er derfor jeg skulle begynne å like henne så godt? vel, jeg lover å stoppe et par hakk før henne, og ikke ta hennes siste råd til unge jenter så veldig seriøst: "unge jenter bør bli musikere. det er ingen som egentlig helt skjønner hvor mange man kan ha sex med i denne bransjen"

enjoy.

mer: http://www.myspace.com/hole / http://holerock.net

JAMAICA

2010-04-12T18:08:00.000+02:00

hvem: jamaica

låt: i think i like u 2

skive: -

når: 2010

fra: frankrike

type: club duo

fordi: vi sparker i gang uka på ekte discovis, french-style.

jamaica er en duo fra paris som lager festlig musikk å danse til. dette er definitivt musikk man tilsetter sol og noe godt i glasset, mens krølltanga varmer seg og venninnene dine klikker rundt i leiligheten på jakt etter noe nytt å ha på seg. det er med andre ord bare å glede seg til helgen.

låta er noe vanskelig å få tak på, og gikk først på shuffelen som en skippelåt hos meg. men etter å ha latt den gå et par ganger gikk det overraskende fort å like den likevel. det er kanskje ikke så rart med en låt som stadig repeterer hvor mye den liker meg. slikt trenger man på et puslete mandag.

duoen har forøvrig et drøss med bilder av heite damer i fete t-skjorter, og det hjelper jo litt. det hjelper også at t-skjortene er til salgs og at jeg nå kan bli en av disse heite damene.

og en ting til. selv om det kanskje er fy fy å påstå, er breakbots remix av låta om mulig enda kulere enn originalen.

enjoy.

mer: http://www.myspace.com/ithinkilikejamaica

JAY MALINOWSKI

2010-04-11T20:33:00.001+02:00

hvem: jay malinowski

låt: there's a light

skive: bright lights and bruises

når: 2010

fra: canada

type: folk/soul

fordi: det er et lys i enden av tunnelen. gudsjelov.

jeg aner ikke hvem jay malinowski er. det vil si, jeg vet at han synger denne sangen, og at jeg liker det jeg hører, men bortsett fra det er det ikke stort jeg vet om mannen. når jeg leser meg opp ser jeg at han er vokalist i en kanadisk reggeagruppe ved navn bedouin soundclash, og får meg en god latter ved reisen gjennom diverse youtubeklipp. videoen til denne låta er ikke det spor bedre, men så får man heller lukke igjen øynene

there's a light datt ned i musikkbiblioteket mitt sammen med en annen låt jeg fant for litt siden. jeg tror jeg liker den fordi den minner meg om death cab for cutie, eller kanskje fordi den rett og slett er søt, enkel og dermed likbar. dessuten er det en perfekt tv-serie-sang, sånn på slutten av en episode der moralen er opprullet og alt avsluttes med at alle går hvert til sitt.

og slik har helgen min vært. nå er jeg hjemme igjen, sirkushelgen er avsluttet og i morgen braker det løs med en ny uke.

enjoy.

mer: http://www.myspace.com/jaymalinowski

THE MIDDLE EAST

2010-04-10T16:52:00.000+02:00

hvem: the middle east

låt: the darkest side

skive: the recordings of the middle east

når: 2010

fra: australia

type: indie

fordi: sangen inneholder en av de vakreste strofene jeg har hørt på lenge.

han synger: it's the darkest side of my heart that dies when you come to me. and it's the golden ticket i win when you kill my enemies. and if you leave me i'll hide in a game like sim city. hun svarer: so if i died on my bedroom floor would you cry on your bedroom floor and tattoo my name underneath your eye. og det går rett hjem i tårekanalene hos meg.

det er lørdag igjen og jeg er noget skjør etter gårsdagens strabaser. aller mest har jeg lyst til å ligge i skje mens noen spiller gitar og synger lallesanger for meg helt til jeg sovner, igjen og igjen. meeen ikveld er det på'n igjen. så da bruker jeg noen timer på å late som jeg er et lite forsvarsløst barn ingen kan røre, og krøller meg sammen i sofaen til en ball mens jeg hører litt på disse deilige australienerne, før jeg omsider må harden the fuck up og sette på noe som får hjertepumpa til å slå igjen så det på nytt kan konsumeres og sosialiseres.

the middle east sjarmerte mang et musikkhjerte da de spilte på sxsw i mars i år. inkludert mitt eget. ikke det at jeg var der, men jeg liker å late som. bandet har gitt ut en beskjeden ep, men etter oppmerksomheten å dømme går nok ikke neste utgivelse upåaktet hen.

enjoy.

mer: http://www.themiddleeast.com / http://www.myspace.com/visitthemiddleeast

TRENTEMOLLER

2010-04-09T18:02:00.002+02:00

hvem: trentemøller

låt: sycamore feeling

skive: into the great wide yonder (juni 2010)

når: 2010

fra: danmark

type: trentemøller

fordi: jeg innbiller meg at det er mange som har ventet på denne.

trentemøller kan best beskrives som trentemøller. har du ikke et forhold til han, bør du få deg det. det har jeg lært, den gangen jeg ristet på hodet og ikke helt visste hvem det var han derre duden jeg likte så godt prata om.

men jeg liker trentemøller for mer enn den gangen å skulle imponere en gutt. hvis jeg skal si noe om trentemøller vil jeg si at han er deilig. det er uhyre utspekulert og godt produsert og en ørliten genistrek. det var en gang en roskildefestival, og den satt spikern i kista for trentemøllertvilen for min del.

dagens låt er trentemøllers siste med en vakker artsy fartsy video du nesten på være på en sky på for å forstå sånn helt på ordentlig.

så kom deg på en sky, gjerne på en rosa en som er sukkerspinn samtidig, og nyt.

enjoy.

mer: http://www.anderstrentemoller.com / http://www.myspace.com/trentemoeller

dagens mash-up

2010-04-09T18:01:00.001+02:00

tipsy in the sun (j - kwonn // weezer) - the white panda

SUNDAY GIRL

2010-04-08T21:01:00.006+02:00

hvem: sunday girl

låt: four floors (diplo remix)

skive: -

når: 2010

fra: uk

type: dub step

fordi: bassen. bassen. bassen.

sunday girl er egentlig jade williams, ei jente fra ei by utenfor london, som plutselig har dukket opp på blogghimmelen - mye takket være diplo-remixen av denne låta.

hun er spådd som ung og lovende i tjueti, og det ser ut til at de som har spådd har spådd rett. en spade er en spade. eller noe sånt. uansett, dette er bra. det er digg. digg på den måten som når bassen dirrer lenge av gangen i øra sånn at det nesten gjør vondt. digg når hun synger, for hun har så deilig stemme, nesten litt som hun som synger i zero 7. det er en lyd som løfter deg opp og drar deg litt ned samtidig.

jeg blir ikke klok på hvor dette egentlig kom fra. men hvis dette er det som skjer når sunday girl møter diplo, må de gjerne møte hverandre oftere.

enjoy.

mer: http://www.myspace.com/wearesundaygirl

dagens remix

2010-04-08T21:00:00.005+02:00

passion pit - little secrets (plus move remix feat. future kiddd)

ZOLA JESUS

2010-04-07T16:25:00.004+02:00

hvem: zola jesus

låt: i can't stand

skive: stridulum

når: 2010

fra: usa

type: lo-fi goth

fordi: det ikke er lett å falle inn i kjærligheten.

men, er du ekstra heldig, kan det hende at du finner noen det passer seg å falle på. som for eksempel zola jesus. førr ei dame.

i can't stand er nok en låt jeg snublet over. vel, snublet og snublet, det var mer som en kjempestein i veien som det var umulig å unngå. den er stor, mektig og ruger høyt under taket. den er som et mareritt som egentlig er en hyggelig drøm: litt skummel, men når du blir kjent med den blir den din.

zola jesus er egentlig nika rosa danilova, en jente på sånn cirka tjueen år med sort sminke og sort lebestift og sorte klær. det er mørkt, jaktende og sterkt, men det som virkelig skiller henne ut fra resten er stemmen. den o store stemmen. forklaringen kommer når jeg leser at hun begynte å synge opera som ti-åring og dessuten er godt musikalsk utdanna. flink uten å være flinkis. jeg liker det.

nika rosa danilova kommer til å ha et strålende tjueti. sjekk forøvrig ut coveret til skiva, det er noe av det mest fantastisk ekle-og-deilige-på-en-gang jeg har sett blant platecovere på en stund.

enjoy.

mer: http://zolajesus.com / http://www.myspace.com/zolajesus

SLASH

2010-04-06T21:10:00.005+02:00

hvem: slash

låt: gotten (feat. adam levine)

skive: slash

når: 2010

fra: us

type: hard rock

fordi: man må starte på ny frisk etter late helligdager.

og da starter vi rett og slett ballet med slash, eks-gitaristen i guns n' roses og axl roses svergne fiende. mannen med den høye hatten og de brune krøllene er nå ute med det folk kaller hans første ordentlige soloprosjekt. vel, solo med flere kan man vel kalle det. for når slash samler artister til den nye skiva si er det litt av et stjernegalleri han drar inn. ozzy osbourne, lemmy og iggy pop er noen av de kanskje mer selvsagte, mens de for mange overraskende innslagene besto av fergie, adam levine og chris cornell.

with a little help from my friends faller dette meg for ørene som en interessant skive, uten at jeg noensinne har vært den helt største fanen av denne sjangeren musikk og tatt i betrakning at jeg er for ung til å ha noe særlig forhold til guns n' roses. slash har valgt å skrive låter til de ulike artistene, og artistene har blitt valgt ut etter låtene og ikke omvendt. så kan man vel hevde at det da ikke er noen rød tråd i stemninga, annet enn slash selv og hans gitar. men så er vel det litt av poenget.

låta jeg velger å trekke frem er med adam levine. dette skyldes i stor grad den fantastisk deilige stemmen til maroon 5 vokalisten som synger - i've been saving these last words for one last miracle but now i'm not sure and i can't save you if you don't let me you just get me like i've never been gotten before - på en måte bare adam levine kan. legg til slash som spiller gitar som bare slash kan .. ah .. du vil skjønne hva jeg mener. ei skikkelig rockeballade.

enjoy.

mer: http://slashonline.com

LAURA MARLING

2010-04-05T17:59:00.003+02:00

hvem: laura marling

låt: hope in the air

skive: i speak because i can

når: 2010

fra: uk

type: aukustisk/folk singer songwriter

fordi: du ikke vil tro det.

denne jenta er født på nittitallet. jeg tuller ikke. jeg kjenner meg nesten litt gammel idet jeg skriver det, enda jeg bare er barnet ennå. det blir ikke bedre når jeg forteller deg at dette er tjueåringens andre skive. jepp. første skiva gav hun ut i en alder av sytten år. hva gjorde jeg da jeg var sytten år, liksom?! pugga til gloseprøver i fransk, smugrøyka i skolegården og klina i et hjørne på en eller annen fest som liksom skulle være rusfri? nyfødt, det er det hun er. nyfødt og akkurat passe genial.

vel, så er det andre som også startet tidlig, tenker kanskje du nå. men da skal jeg fortelle deg at det er få som startet så tidlig som låter så bra - så tidlig. tror du meg ikke får du høre på jenta.

da jeg hørte devil's spoke for første gang tenkte jeg med en gang på unni wilhelmsen og ane brun og andre flotte damer med karakteristisk sveis og gitarer. jeg hørte på teksten og tenkte at her var det jammen visdom å melde. og visdom kommer av alderdom. så hva betyr det? at denne jenta kommer til å være steinsmart i en alder av tjuefem. og før du rekker å tenke tanken før tanken om veslevoksenhet, vil jeg bare få stoppe deg med det samme.

med rare tekster, akkurat passe trolsk stemme og eventyrlig gitarspilling, rykker dama rett opp i gata mi. dette er perfekt i den delen av huset hvor det følsomme jentemysteriet som få gutter forstår bor. når det er sagt, lar jeg resten bli sagt av laura marling selv.

enjoy.

mer: http://www.myspace.com/lauramarling / http://www.lauramarling.com

THE GLITCH MOB

2010-04-04T20:59:00.001+02:00

hvem: glitch mob

låt: drive it like you stole it

skive: pnau

når: 2007

fra: australia

type: dance music duo

fordi: i'll drive it like i stole it. seriously.

denne låta har stort potensiale på store høytalere der bassen dirrer langt ned i magen og du danser så seigt og deilig som om du skulle stått i et hav av sirup.

the glitch mob består av tre-fire gutter fra los angeles som lager teknikkmusikk. bra, sådan. etter internettbruken deres å dømme har de forstått dette med viral markedsføring. de har spredd seg tidsriktig og gjennomført over facebook, twitter, myspace og på sin egen bloggaktige hjemmeside - med fet design til fet musikk. jeg liker pene ting for øyne og ører på internett, og jeg liker også dette. ungpojker forstår ungdommen vet dere. den o store internettgenerasjonen der alt glir forbi og det er godt gjort å feste seg.

apropos internett er glitch en undersjanger jeg ikke hadde hørt om før i dag. slå det opp på wikipedia.

så, skru på full guffe, lukk igjen øya og lat som om du er på konsert midt uti tjukkeste regnskogen.

enjoy.

mer: http://www.theglitchmob.com / http://www.myspace.com/theglitchmob

SIA

2010-04-03T19:02:00.000+02:00

hvem: sia

låt: bring night

skive: we are born (juni 10)

når: 2010

fra: usa

type: pop

fordi: jeg også vil ha hester i håret.

det er fint å være barnslig så lenge man er god til det. det betyr at man husker å være barn. og hvem vil vel ikke huske på ordentlig hvordan det var å være barn?

sia er en slik en liksom-barnsling pop-prinsesse. med søte fine låter om søte fine ting, synger hun om lett og lykkelig og sårt og skjørt. jeg var kanskje litt sein i svingen, og oppdaga henne først på six feet under soundtracket da jeg hørte gjennom det i oktober.

hun har rukket å gi ut fire album, og nå kommer altså det femte. mange av låtene ligger ut på myspace'n hennes, og av de jeg har hørt er dette min favorittlåt mens clap your hands seiler opp som en god nummer to.

så, om du er like påsketrøtt som meg etter denne uendelige snuinga av døgnet på hodet, kan du riste liv i smilehullene og bli med sia og meg til lalaland der de har glitter i fjeset og maling på hendene.

enjoy.

mer: http://siamusic.net / http://www.myspace.com/siamusic

I BLAME COCO

2010-04-02T11:28:00.000+02:00

hvem: i blame coco

låt: caesar (feat. robyn - miike snow remix)

skive: -

når: 2010

fra: uk

type: elektropop

fordi: dattera beviser at dattera kan være mer enn nettopp det.

coco sumner aka i blame coco, er barn av sting og trudie. jepp, de som driver med karmasex og og gladelig forteller om dere. som barn har blomsterbarn har coco blitt en noget mørkere blomst. mørk, hes og rebelsk, men likevel ekte. misforstå meg rett med denne foreldrefortellingen - dama står på fjellstøe egne bein. jeg er solgt for lenge siden.

låta caesar er ikke ny, og har rullet og gått på radioen siden tidligere i vinter. remixen av den, derimot, er nyere. jeg rakk ikke å blogge originalen før jeg digga den ihjel, men nå har jeg fått en pustepause og er klar for en ny runde med coco, robyn OG miike snow - tre artister jeg ikke akkurat kan si at jeg hater. våger jeg å si kinderegg?!

mer: http://www.iblamecoco.co.uk / http://www.myspace.com/iblamecoco

COCO ROSIE

2010-04-01T15:47:00.000+02:00

hvem: coco rosie

låt: smokey taboo

skive: grey oceans

når: 2010

fra: usa / france

type: freak folk

fordi: the twisted sisters er tilbake med alskens galskap.

søstrene bianca "coco" og sierra "rosie" casady er snodige skapninger. de lager rar musikk som rører mitt rare hjerte og mange andres rare hjerter. de synger om ting man ikke helt forstår noe av, og bruker alt fra helt vanlige musikkinstrumenter til leketøy, kjeler og naturlyder. med kattejammer og knitring troller de seg inn rett bak ribbeina.

det første albumet la maison de mon rêve ble tatt opp på badet til bianca, etter at sierra kom på uventet på besøk til paris etter å ikke ha sett søsteren på mange år. skiva skulle egentlig bare gis ut til venner, men undergrunnen fikk fort nok tak i den. siden dette har cocorosieeffekten ingen ende tatt.

videre fortsetter historien om bandet, og viser hvor tvers gjennom ekte herligrare søstrene er: coveret til andreskiva noah's ark, viser tre enhjørninger som har sex der den ene spyr konfetti og den andre får et lyn mellom øra. det er kåret til et av de verste coverene noensinne. jeg synes det er ganske morsomt. på denne skiva samarbeidet de med antony fra antony and the johnsons, og etter ryktene oppstod det en slags trekant mellom de tre, der begge jentene ble forelska i transeksuelle antony - og det hører med til historien at sierra er dragartist. verdens mest fargerike sandwich?! de har også dedikert en hel skive til sin døde bror, tredjeskiva the adventures of ghosthorse and stillborn, som de tok opp på morens gård i frankrike.

på toppen av det hele kommer kostymene. eksentrisiteten. sminken. leken.

det er en fornøyelse å være fan av cocorosie.

enjoy.

mer: http://www.cocorosieland.com / http://www.myspace.com/cocorosie

BAND OF HORSES

2010-03-31T20:08:00.001+02:00

hvem: band of horses

låt: compliments

skive: infinite arms

når: 2010

fra: usa

type: indie rock

fordi: hest er best.

band of horses er tilbake. det er deilig for oss hesteelskere.

det er en stund siden nå, jeg husker ikke om det er to eller tre år siden, men det var en gang en festival og det var en gang band of horses sin sang the funeral. jeg grein stille for meg selv mens jeg nippa til ølen min og tenkte at det må være den tristeste sangen som noen sinne er skrevet. skjeggerockerne sang sett rett inn i hjertene på mang et gummistøvelpar på den festivalen, og siden da har de blitt et band som ikke lenger trenger noen introduksjon.

når bandet slipper første singel, som selvfølgelig er nevnte låt, slår de til med en musikkvideo med naturbilder som gjør at du får lyst til å bosette deg midt uti skauen. sikkert litt sånn som de egentlig har lyst til selv. sangen er deilig og trygg og varm, og gjør deg glad du har leribålslukt og gitarekko i flanellskjorta di. man kan lukte røk og lyde rart så lenge det er på grunn av en kveld med band of horses i ørene.

enjoy.

mer: http://www.bandofhorses.com / http://www.myspace.com/bandofhorses

DELOREAN

2010-03-30T18:05:00.003+02:00

hvem: delorian

låt: stay close

skive: subiza (juni 2010)

når: 2010

fra: spania

type: electro-pop

fordi: mandag er det nye tirsdag og jeg er desperat etter litt sommerstemning. løsningen ble delorean. se videoen til denne deilige låta og få solskinnet rett ned i trusa.

her danses det i skyer, klines i bølger og stupes ut i løse lufta - og det geniale med det hele er at man ikke ser så tydelig, fordi man liksom blendes av lyset. mmm! det er noe haier og måker inni bildet også, men ingen virker å være i øyeblikkelig livsfare og alt er bare skjønt og glitrende og til slutt hopper sannelig min hatt den frie willy over skjermen også. det er mulig du blir litt svimmel av det hele, men såpass får du tåle.

delorian fanget oppmerksomheten min tjuefjerde august i fjor med låta seasun. bandet består av fire spanske gutter som høstet fin oppmerksomhet på pitchfork og i bloggverden generelt med ep'en ayrton senna. jeg skal ærlig innrømme at musikken noen ganger er utenfor min rekkevidde, men det jeg liker liker jeg godt og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med spanjolene.

mer: http://www.myspace.com/deloreandanz

MELISSA HORN

2010-03-29T21:44:00.003+02:00

hvem: melissa horn

låt: lät du henne komma närmre

skive: säg ingenting till mig

når: 2009

fra: sverige

type: aukustisk pop

fordi: sangen er så nydelig at det bare er å legge seg rett ned og grine en skvett.

det er mandag og jeg er trøtt i trynet. det er ikke sol ute, det er grått. igjen. det regner til og med litt. det føles som høsten, enda det er meningen at det skal bli vår snart. jeg har det fint inni - men det er deilig med litt sånn melankoli på en søvndyssende dag.

det første jeg hørte av melissa horn var låta jag kan inte skilja på. jeg spilte den på repeat i et par ukers tid før den forsvant i vrimmelen av andre låter og litt bak i glemselen. heldigvis skal vi ha melissa horn i lydverket 13 april - og dermed var hun tilbake foran i pannebrasken igjen. siden sist har hun gitt ut ny skive, og jammen er den vakker. jeg kunne valgt samtlige sanger som dagens låt, men det var denne som vant budrunden. den går inn i rekka som en av de få sangene som virkelig får deg til å kjenne litt på smerten (og - hvis du er ekstra heldig - være glad for at du ikke har det slik på ordentlig). den er sårbar, ung, ærlig og nydelig.

melissa horn er av musikkpressen beskrevet som sveriges nye pophåp. "stjerneskudd" eller ikke, dama er tvers gjennom et håp. hun synger fine tekster på svensk - om ting det ikke er så lett å sette ord på, som følelser og kontraster i kjærligheten. av andre låter du burde høre velger jeg å nevne långa nätter og säg ingenting till mig, men du burde egentlig få med deg hele albumet først som sist. enjoy.

mer: http://www.melissahorn.se / http://www.myspace.com/melissahornmusik